Auguste Etcheverry an Hugo Schuchardt (10-02786)

von Auguste Etcheverry

an Hugo Schuchardt

Sare

1889-05

language Baskisch

Zitiervorschlag: Auguste Etcheverry an Hugo Schuchardt (10-02786). Sare, 1889-05. Hrsg. von Maria Jose Kerejeta (2015). In: Bernhard Hurch (Hrsg.): Hugo Schuchardt Archiv. Online unter https://gams.uni-graz.at/o:hsa.letter.2457, abgerufen am 28. 03. 2024. Handle: hdl.handle.net/11471/518.10.1.2457.


|1|

Sare Mai 1889

Yaun Maitea,

Horra non duzun bi emazteki elkharrekin no-ka mintzo direneko moldea. Behauzu konprenitu: Zu-ka mintzatzeko ez da diferentziarik gizonen eta emaztekien artean; bainan tokatu nahi denean gizonari erraten zaio to, eta emaztekiari no. Non hintzen to? Nondik heldu haiz no? etc.

Solas hortan kausitzen diren berba gehienak ezartzen darozkitzut bereziki, conjugatuak beren demboretan, no-ka, to-ka, zu-ka, zerbait gehiagoren konprenitzeko baliatuko zaitzulakoan.

Saratik mugitu orduko Eskuarak badu bere diferentzia. Azkainen berean Donibanen eta Donibaneko inguruetan bezalatsu mintzo dire. Ains]s[i pour dire: Eguinen darotazu zapata pare bat? erranen dute: Iñen nauzu zapata pare bat? Noizko eginen darozkidatzu? hek: Noizko iñen nauzkitzu? Guk erraten dugu: Igandian egorriko dut bilaria, hek: Egorriko zaitut billaria. Iñen nauzu ez da Euskara. On ne peut pas dire non plus egorriko zaitut.

Senperen eta Ainoan ezta diferentzia handi bat. Bizkitartean badire Bachenabar aldeko hitz zembait nik ezagutzen ditudanak. Saran: ongi da, ungi da. ‒ Senperen ontsa da. Saran: ethorriko naiz, erraten dautzut. – Senperen: yinen niz, naiz, erraten daatzut.

Zuraidetik (herri ttiki bat Senpere eta Ezpeletaren artean)|2| hasten da arras Bachenabarreko mintzoa.

Saran: ongi zare? ongi zaizte? Zuraiden: – ontsa zia? ontsa ziezte?

Saran: ethorriko gare, ethorriko zaizte. Zuraiden: – yinen gia, yinen ziezte.

Sarako mintzoari gehienik hurbiltzen dena erran nezake Zugarramurdikoa dela.

Ondoko egunetan nahiko dut yakin ejan deus onik ateratzen duzun azkeneko solas huntarik.

Milaka goraintzi zure adizkide guzien partez.

Gelditzen naiz, bethi zure adizkide eta zerbitzari
A. Etcheverry


Übersetzung

Sara, mayo de 18891

Aquí tiene el modo en el que dos mujeres hablan con el tratamiento no-ka (tuteo femenino) entre sí. Ha de saber: al hablar zu-ka (de «usted»)no hay diferencia entre hombres y mujeres; pero cuando uno quiere dirigirse a un hombre de «tú» se le dice to y a la mujer no. Non hintzento? (¿dónde estabas (hombre)?). Nondik heldu haiz no? (¿de dónde vienes (mujer)?), etc.

La mayor parte de los verbos que se encuentran en ese diálogo se los he puesto por separado, conjugados en sus tiempos, en los modos no-ka, to-ka, zu-ka, con la esperanza de que le servirá para entender algo más.

En cuanto uno se mueve de Sara el euskera tiene sus diferencias. En el mismo Ascain hablan de forma parecida a como lo hacen en San Juan de Luz y sus alrededores. Así, para decir: Eguinen darotazu zapata pare bat? (¿Me hará un par de zapatos?), dicen: Iñen nauzu zapata pare bat? Noizko eguinen darozkidatzu? (¿para cuándo me los hará?), ellos: Noizko iñen nauzkitzu? Nosotros decimos: Igandian egorriko dut bilaria (el hilo lo enviaré el domingo), ellos: Egorriko zaitut billaria. Iñen nauzu (dame) no es euskera. Tampoco se puede decir egorriko zaitut.

No hay gran diferencia entre Sempere y Ainhoa. Sin embargo, hay algunas palabras de la parte bajonavarra que yo no conozco. En Sara: Ongi da, ungi da (está bien). En Sempere: Ontsa da. En Sara: Ethorriko naiz (vendré), erraten dautzut (te digo). En Sempere: Jinen niz, naiz (vendré), erraten daatzut (le digo).

En Zuraide (un pequeño pueblo entre Sempre y Ezpeleta) empieza plenamente el habla bajonavarra.

En Sara: Ongi zare? (¿Está usted bien?) Ongi zaizte? (¿Están ustedes bien?). En Zuraide: Ontsa zia? Ontsa ziezte?

En Sara: Ethorriko gare (vendremos), ethorriko zaizte (vendréis). En Zuraide: Jinen gia, jinen ziezte.

Diría que el habla que más se acerca al de Sara es el de Zugarramurdi.

En los próximos días me gustaría tener noticias de si ha sacado algo en claro de este último discurso.

Muchos recuerdos de parte de todos sus amigos.

Quedo, siempre, su amigo y servidor

A. Etcheverry

Faksimiles: Universitätsbibliothek Graz Abteilung für Sondersammlungen, Creative commons CC BY-NC https://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/ (Sig. 02786)